Det føles RIMELIG herlig. Den siste uka har vært et rent helvete med hjemmeeksamen i historie, men jeg kom da gjennom det – som vanlig – og jeg regner med at jeg står i alle tre fag dette semesteret.

Større ambisjoner har jeg ikke denne gangen – litt skolelei/faglei gjør at det viktigste er å fullføre!

Så det.

Nå blir det “sommerferie” – det vil si en god del jobbing i dagene framover. Akkurat det gjør meg ingenting!

I går, fredag, var frist for første eksamensoppgave (semesteroppgave). Greit, levert. I helgen må jeg prestere en ny en, som skal leveres neste (kommende) fredag. Men det bør altså bli ferdig i løpet av helgen, da jeg har hjemmeeksamen i historie mandag til torsdag.

Det blir med andre ord ei jævla drittuke. Jeg rekker sikkert ikke å trene mer enn et par ganger – toppen! – og jeg har en sterk følelse av at laber innsats kommer til å gi tilsvarende karakterer også…

Menmen. Det blir jo desto deiligere å bli ferdig – kommende fredag er jeg jo ferdig for i år på Universitet, om alt går som planlagt. Og, en bachelor skal være i boks i samme slengen. Det blir godt. Da kan jeg hengi meg til en sommer med MYE jobbing, før jeg til høsten kan finne meg noe annet å studere (det vil si, kommer jeg inn på journalistikk og økonomi på BI blir det studier. Hvis ikke, blir det vel bare jobbing).

Det har skjedd mye mer siden sist selvfølgelig, men orker ikke mer nå. Skal forsøke å blogge litt oftere for alle dere nysgjerrige interesserte lesere der ute – jeg vet det er utrolig mange av dere!

Peace out.

«Opprinnelsen til den religiøse holdning kan i klare trekk føres tilbake til barnets følelse av hjelpesløshet.»

Herlige Freud J

I dag gikk det fryktelig tungt altså. Det viste seg at ALL fart har forsvunnet fra kroppen. Jeg skulle forsøke noen 600-metere (ti stykk var planen), bare for å starte litt fartstrening for kroppen igjen.

“2.00 burde jo gå greit. Det er jo ikke mer enn 3.20 på kilometeren, og 20 sekunder på 100-meteren!”, var tankegangen bak det som skulle vise seg å bli et nokså hårete mål.

Bare for å kjenne på farten, startet jeg opp med en 400-meter. Tenkte jeg skulle greie en på 1.20 nokså greit, da jeg husket tilbake til min ungdoms tid da jeg lekende lett løp disse på 1.00.

Men NEIDA. Klarte ikke 1.20, måtte opp et par-tre-fire-fem sekunder gitt.

Enden på visa ble ei 2×400, 2×600, 2×400, 2×600 og 2x400m-økt. Høy puls ga en sliten Erlend.

Forhåpentligvis går det kjapt å løpe litt fart inn i kroppen igjen. Men det er jeg jaggu langt fra sikker på etter dagens økt – det var et helvetes slit, for å være helt ærlig!

“[A]lle religioner er på bunnen et system av grusomhet” (Nietzsche, Moralens genealogi)

Herlig, eller hur?

Gotta love that Nietzsche!

Ellers så suser dagene forbi – fort og “gæli” på den ene måten, så altfor sakte på den andre!

Det er jo gjerne sånn. Jeg rekker ikke alt jeg skal gjøre, altså går tiden for fort, men samtidig vil jeg at alt jeg skal ha gjort skal være ferdiggjort, altså går tiden for sakte. U see?

Ellers så trener jeg bare i disse dager. Fem økter i uka er jo brukbart det. Formen blir bedre og bedre, men jeg må nok vente til neste år før jeg blir i rekordform sånn løpsmessig.

Men det får’n bare tåle…

Jeg gleder meg for øvrig helt vanvittig til at årets eksamen(sinnleveringer) er unnagjort. Håper og tror at alt går greit – da er bachelorgraden spikret, og jeg kan finne på noe nytt J

Sommeren ser ut til å bli fylt med styggmye jobbing, men det går jo alltids greit. Har jo uansett New York-turen å se fram til i juni – og der skal jo alle pengene som tjenes opp på sommerjobbingen forskutteres bort på fotoutstyr!

Dett var dett for nå!

Tilbake til moralens genealogi for meg…

Livet er bra, for nå er det april måned. Det er måneden med bursdagen min, og det er måneden hvor våren virkelig setter inn.

Og i dag, på 1. april, hadde jeg en meget god treningsøkt. Den første siden den hersens tåa gikk til helvette. (Med bra, mener jeg at jeg gjennomførte ei intervalløkt akkurat som planlagt og med god disiplin – selv om farta var helt rævva. Men sånn er jo livet.)

Ellers går det mye i det samme. Skole, jobb og forhåpentligvis mye trening framover. Om tre måneder er jeg sikkert på vei til Levanger eller noe i den duren, for om tre måneder og én dag starter årets St. Olavslopp. Da er jeg forhåpentligvis i god nok form til å løpe for andrelaget…

Ellers er kameraet mitt igjen til reparasjon – denne gangen satser jeg på at problemet faktisk blir fikset. Jeg gleder meg stort til å bli ferdig med årene på UiO og begynne på noe nytt til høsten.

I dag er jeg litt for optimistisk, kjenner jeg, men bare vent til neste blogginnlegg – da er nok pessimistiske-sautre-Erlend helt sikkert på plass igjen… J

Ha en fortsatt strålende april/vår!

Heia Roland – dinnj svenske tøffing.

Hah!

Menmen. Ellers suser dagene videre, jeg har det særdeles travelt på skolen fram til og med neste onsdag. Det blir en oppgaveskrivingsperiode framover til da, hvilket betyr særdeles lite søvn, trening og andre mer normale aktiviteter.

Ellers så er mitt D300 på veg tilbake til meg, hvilket gleder meg stort. Ikke morsomt når ditt nye kamera plutselig bare ikke fungerer lengre. Det betyr en ufrivillig separasjon.

Men snart skal møtes igjenJ

Tja. Det var vel det for denne gangen.

«Derfor lar jeg meg ikke skremme av akademikernes argumenter, når de sier: Hva hvis du tar feil? For hvis jeg kan ta feil, finnes jeg. Den som ikke finnes, kan ikke ta feil. Men hvis jeg altså kan ta feil, finnes jeg. Og hvis jeg finnes fordi jeg kan ta feil, kan jeg så ta feil i at jeg finnes, når det er sikkert at jeg finnes hvis jeg tar feil? Da jeg altså finnes hvis jeg tar feil, så vil det selv om jeg skulle ta feil, likevel være sikkert at jeg ikke tar feil når jeg vet at jeg finnes. Altså tar jeg ikke feil når jeg vet at jeg vet. For akkurat som jeg et at jeg finnes, vet jeg også at jeg vet. Og ettersom jeg er glad for begge disse tingene, kan jeg også føye noe tredje – like viktig – til det jeg vet, nemlig at jeg er glad for, har kjærlighet, til dette. For ettersom jeg ikke tar feil når jeg er glad for disse tingene, tar jeg heller ikke feil i selve det at jeg er glad. Og enda om tingene selv hadde vært illusjoner, vil min glede over dem, min kjærlighet til dem, like fullt være ekte. For med hvilken rett skulle jeg kritiseres for eller forbys å elske en illusjon, hvis den kjærlighet jeg viste også var en illusjon?»

*skrivekrampe* Etc., etc….

Her ser dere hva jeg sliter med av skolepensum!

PS! Utdraget er fra Augustins Guds by, også kjent som Gudsstaten.

Men jeg skal ikke klage. Jeg er glad i penger, og penger må til for å sponse NY-turen.

En oppdatering på det som skjer ellers i livet: Tåa fungerer bedre og bedre for hver dag som går. Det var et helvette for en uke siden på vei hjem fra jobb på denne tiden. Gikk betydelig raskere i dag, for å si det slik.

Var heller ingen dans på roser å reise til både Drammen og Moss for å jobbe, men det gikk overraskende greit.

Nå satser jeg på å kunne trene som smått igjen til uka.

Ellers, skal vi se… Ligger dårlig an på skolen, men er i gang med et lengre skippertak.

Og ja, kameraet mitt gikk til helvette forrige helg. Nedtur. Sendt inn på reperasjon etter bare en måneds bruk. Dobbelt nedtur altså.

Menmen.

Jeg gleder meg til påskeferien jeg. Bare håper jeg får fri fra jobben…