Huff og nei og huff!

Etter en tur til vakre Sognsvann for en intervalløkt, er det det jeg har å si.

I dag gikk det fryktelig tungt altså. Det viste seg at ALL fart har forsvunnet fra kroppen. Jeg skulle forsøke noen 600-metere (ti stykk var planen), bare for å starte litt fartstrening for kroppen igjen.

“2.00 burde jo gå greit. Det er jo ikke mer enn 3.20 på kilometeren, og 20 sekunder på 100-meteren!”, var tankegangen bak det som skulle vise seg å bli et nokså hårete mål.

Bare for å kjenne på farten, startet jeg opp med en 400-meter. Tenkte jeg skulle greie en på 1.20 nokså greit, da jeg husket tilbake til min ungdoms tid da jeg lekende lett løp disse på 1.00.

Men NEIDA. Klarte ikke 1.20, måtte opp et par-tre-fire-fem sekunder gitt.

Enden på visa ble ei 2×400, 2×600, 2×400, 2×600 og 2x400m-økt. Høy puls ga en sliten Erlend.

Forhåpentligvis går det kjapt å løpe litt fart inn i kroppen igjen. Men det er jeg jaggu langt fra sikker på etter dagens økt – det var et helvetes slit, for å være helt ærlig!