Enkelt å forstå

Verken blogg eller dagens sitat er glemt:

«Derfor lar jeg meg ikke skremme av akademikernes argumenter, når de sier: Hva hvis du tar feil? For hvis jeg kan ta feil, finnes jeg. Den som ikke finnes, kan ikke ta feil. Men hvis jeg altså kan ta feil, finnes jeg. Og hvis jeg finnes fordi jeg kan ta feil, kan jeg så ta feil i at jeg finnes, når det er sikkert at jeg finnes hvis jeg tar feil? Da jeg altså finnes hvis jeg tar feil, så vil det selv om jeg skulle ta feil, likevel være sikkert at jeg ikke tar feil når jeg vet at jeg finnes. Altså tar jeg ikke feil når jeg vet at jeg vet. For akkurat som jeg et at jeg finnes, vet jeg også at jeg vet. Og ettersom jeg er glad for begge disse tingene, kan jeg også føye noe tredje – like viktig – til det jeg vet, nemlig at jeg er glad for, har kjærlighet, til dette. For ettersom jeg ikke tar feil når jeg er glad for disse tingene, tar jeg heller ikke feil i selve det at jeg er glad. Og enda om tingene selv hadde vært illusjoner, vil min glede over dem, min kjærlighet til dem, like fullt være ekte. For med hvilken rett skulle jeg kritiseres for eller forbys å elske en illusjon, hvis den kjærlighet jeg viste også var en illusjon?»

*skrivekrampe* Etc., etc….

 

Her ser dere hva jeg sliter med av skolepensum!

PS! Utdraget er fra Augustins Guds by, også kjent som Gudsstaten.